A boy does not speak the same language as a rabbit or a deer. An airport does not cry for help as a girl can cry for help. “At the bottom of the garden” does not mean “she is shaking with fever”, but is from the same linguistic source. The one who says “let’s prune these branches” probably understands the one who talks about time as an exhausting preparation. The tablecloth is being stained while we discuss. Of course we agree about chestnuts, rain, farewells – for what we understand, what we grasp, is our leavings.

En gutt snakker ikke samme språk som en kanin eller en hjort. En flyplass roper ikke om hjelp slik en jente kan rope om hjelp. «Nederst i hagen» betyr ikke «hun skjelver av feber», men er av samme språklige oppkomme. Den som sier «la oss beskjære disse grenene» forstår sannsynligvis den som legger ut om tiden som en utmattende forberedelse. Bordduken skitnes til mens vi diskuterer. Ganske visst er vi enige om kastanjer, regn, avskjed – for det vi forstår, det vi skjønner, det er våre etterlatenskaper.