Poetry International Poetry International
Poem

C.K. Williams

I HATE

IK HAAT

Ik haat het hoe dit ongevraagde zuchtgeluid, snikgeluid,
niet echt geluid, gevoel, zuchtgevoel, snikgevoel,
in me blijft schrapen, niet in z’n ouwe schijn als nostalgie,
zoete, dwaze merelkreet in lente;
 
niet als herinnering, allang vergaan verdriet;
en ook niet als die andere herinneringsklit: spijt
over niet goedgemaakte wandaden, fouten, nalatigheden,
versteende wortel te diep vastgegroeid om ooit weg te snijden;
 
eerder een mengeling, een samensmelting, onontwarbaar net
van vreugde in verbijsterend bestaan, bestaan in bestaan,
met angst van en angst voor ik weet nauwelijks wat,
niet niet-bestaan, niet zelf, geliefden, liefde;
 
niet oorlog, oorlog val dood, zuchten vanwege oorlog,
snikken vanwege oorlog, niet voor oorlog, vrede, wapenstilstand;
meer dan dat alles, een soort oergeluid, oerneiging
in ons nu gezaaid, dat in ons zwelt, ons allemaal,
 
echo van liefde die we kenden, kennen, voor de wereld, onze wereld,
waarop we tenslotte louter massa lijken, louter stortvloed,
louter materie die zichzelf veranderd heeft in tumult, kabaal,
kakofonische vernietigingsblitz, plundering,
 
herrie waaruit sindsdien elke emotie komt bovendrijven,
en er weer in wankelt, glijdt, zinkt en ondergaat:
zuchtgeluid van rouw, van spijt; snikgeluid van berouw
van, nog, steeds, almaar droeviger en droeviger droeve vreugd.

I HATE

I hate how this unsummoned sigh-sound, sob-sound,
not sound really, feeling, sigh-feeling, sob-feeling,
keeps rasping in me, not in its old guise as nostalgia,
sweet crazed call of blackbird in spring;

not as remembrance, grief for so many gone;
nor either that other tangle of recall: regret
for unredeemed wrongs, errors, omissions,
petrified root too deeply hooked to ever excise;

a mingling rather, a melding, inextricable mesh
of delight in astonishing being, of being in being,
with a fear of and fear for I can barely think what,
not non-existence, of self, loved ones, love;

not even war, fuck war, sighing for war,
sobbing for war, for no war, peace, surcease;
more than all that, some ground-sound, ground-note,
sown in us now, that swells in us, all of us,

echo of love we had, have, for world, our world,
on which we seem finally mere swarm, mere deluge,
mere matter self-altered to tumult, to noise,
cacophonous blitz of destruction, despoilment,

din from which every emotion henceforth emerges,
and into which falters, slides, sinks, and subsides:
sigh-sound of lament, of remorse; sob-sound of rue,
of, still, always, ever sadder and sadder sad joy.
Close

I HATE

I hate how this unsummoned sigh-sound, sob-sound,
not sound really, feeling, sigh-feeling, sob-feeling,
keeps rasping in me, not in its old guise as nostalgia,
sweet crazed call of blackbird in spring;

not as remembrance, grief for so many gone;
nor either that other tangle of recall: regret
for unredeemed wrongs, errors, omissions,
petrified root too deeply hooked to ever excise;

a mingling rather, a melding, inextricable mesh
of delight in astonishing being, of being in being,
with a fear of and fear for I can barely think what,
not non-existence, of self, loved ones, love;

not even war, fuck war, sighing for war,
sobbing for war, for no war, peace, surcease;
more than all that, some ground-sound, ground-note,
sown in us now, that swells in us, all of us,

echo of love we had, have, for world, our world,
on which we seem finally mere swarm, mere deluge,
mere matter self-altered to tumult, to noise,
cacophonous blitz of destruction, despoilment,

din from which every emotion henceforth emerges,
and into which falters, slides, sinks, and subsides:
sigh-sound of lament, of remorse; sob-sound of rue,
of, still, always, ever sadder and sadder sad joy.

I HATE

Sponsors
Gemeente Rotterdam
Nederlands Letterenfonds
Stichting Van Beuningen Peterich-fonds
Ludo Pieters Gastschrijver Fonds
Lira fonds
Partners
LantarenVenster – Verhalenhuis Belvédère